– På den ene siden handler det om å ta vare på historie og særpreg. På den andre siden handler det om å møte de nye kravene som kommer, forklarer Mathias Kildal, daglig leder i Harstadmester1.

Å måtte velge mellom å bygge nytt eller oppgradere, er slett ikke enkelt. Det er mye som må hensyntas, fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle, behov må kartlegges.  Hva lønner seg på kort – og lang sikt.

– Å bygge seg ny bolig er selvsagt en stor kostnad. Men å renovere eller totalrenovere en eldre bolig, kan bli like dyrt. Og selv da er det ikke sikkert man klarer å imøtekomme de nye EU og EØS-kravene som ser ut til å komme de neste 5-10 årene, forteller Kildal og Ole Håvard Olsen, regionsjef for Vestlandshus.

Strenge krav for bærekraftige hus

Allerede tilbake i 2023 ble det vedtatt nye bygningsdirektiver i Europaparlamentet hvor målet er få ned antall bygg og boliger som ikke er energieffektive. Det vil si bygg og boliger som bruker mye strøm og/eller har store klimautslipp, som begge deler er negativt for miljøet. Dette er et direktiv som omfatter alle bygg.

Om fem år, altså i 2030, skal alle eksisterende boliger ha minimum energimerking E, i2033 skal alle boliger ha minimum energimerking D og innen 2050 skal alle boliger og næringsbygg ha energimerking A. Det er ingen direkte tvang mot enkelthjemme- eiere i EU/EØS (inkludert Norge). Direktivet setter ambisjoner på nasjonalt nivå, ikke enkeltindivid. Hvordan hvert land når disse målene – støtte, reguleringer eller subsidier – avgjøres internt . I Norge betyr det at myndighetene må bidra til en
gjennomsnittlig reduksjon i energibruk på minst 16 % innen 2030 og 20–22 % innen 2035, sammenlignet med 2020-nivå. Konsekvensen for nybygg eller offentlige bygg: Alle nye bygg i EU/EØS må fra 2030 være nullutslippsbygg (energiklasse A), det
samme gjelder offentlige bygg fra 2028 sier Kildal

– Gapet mellom energiklasse E, som mange av boligene fra 50- og 80-tallet har, til energiklasse A er stort. Det betyr at mange boligeiere i årene som kommer må belage seg på større kostnader for å nå kravene til oppgraderingen av energimerkingskravene, sier Ole Håvard Olsen og forteller at energiklasse D, E, F og G er boliger bygget etter gamle forskrifter og ikke er blitt energiutbedret.

– Konkret betyr det at noe av det som må gjøres for å nå energiklasse A, er full isolering etter dagens krav, tette alt, bytte all teknikk og gjerne produsere egen strøm. Balansert ventilasjon (varmegjenvinning) må installeres og det kommer krav om at boligen i større grad skal kunne produsere noe strøm via jordvarme eller solcelleanlegg, legger Kildal til.

Hvor mye det kan koste hvermannsen å oppgradere boligen sin, kommer helt an på tilstanden på boligen i dag. Er det eksempelvis trelags nyere vindu og installert vannbåren varme som oppvarmingskilde i huset, vil det telle positivt på energimerkingen.

–  Derfor er det flere i dag som ofte teller på kronene om de skal bygge ny bolig eller renovere en eldre bolig, forteller Kildal.

Samtidig er det mangelvare på nye boliger i Norge. Et nasjonalt mål er at det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030. Bygg og boliger som bygges etter 2029 skal være nullutslippsboliger. Selv om byggingen krever utslipp av klimagasser, skal bygget både være energieffektivt og kunne produsere noe energi selv via solceller. Regner man derfor klimaavtrykket over huset beregnede levetid, vil utslippene være i pluss.

Fordeler og ulemper

Ifølge Kildal er det både fordeler og ulemper uansett om man ønsker å bygge ny bolig, eller ønsker å renovere eksisterende bolig.

– Med nye boliger er det ofte en høy engangssum for å kjøpe boligen. Boligen er energieffektiv, som betyr at strømregningene blir lavere. Selv om vi her i Nord-Norge til nå har vært skjermet for de største strømregningene, er det energimangel i Europa og vi må belage oss på å finne løsninger som sparer strøm. I tillegg vil en bolig med energimerke A, være en bolig med et godt inneklima. Energimerket vil også øke verdien på boligen og man kan trenger ikke investere i like stor grad for å beholde energimerkingen i framtiden, sier han.

Han forteller at en fordel med å bygge ny bolig, er at man ikke trenger å gå på kompromiss med egne ønsker og behov for eksempelvis rominndelingen av boligen skal være. Som også er viktig for å trives i boligen.  

– Skal man renovere en bolig, kan man ta hele renoveringen på en gang – eller man kan ta det stykkevis og etter økonomien. Det kan være lavere klimabelastning ettersom det går over flere år. Ikke minst bevarer man også særpreg og historie med eldre boliger. De beste tomtene er som regel også bygget, så solforhold og utsikt kan være god grunn for å beholde boligen. Eller rive boligen og bygge nytt på gammel tomt, sier han og legger til.

– Det finnes ingen fasit på om det er best å renovere eller bygge nytt. Jeg tenker man ikke skal være redd for å bygge nytt. Med noe nytt, kommer også utvikling, sier han

– Men når alt kommer til alt, så er det ofte personlig økonomi, egne ønsker og behov som har noe å si for valget man tar, avslutter Kildal.