Med hjelm og gule synlighetsklær er det mange som har sett gutta i Harstadtekker1 rusle rundt på taket på det nye helsehuset i Harstad. Innen utgangen av april, har gutta tekket det 1.500 kvadratmeter store taket på helsehuset.

– Helsehuset virker kanskje ikke så stort, men det er mange kvadratmeter som skal tekkes. Når vi er ferdige med taket, har vi ennå noen små prosjekter som skal tekkes før vårt bidrag til helsehuset er over, forteller Johnny Strand, prosjektleder i Harstadtekker1.

Snømåking, storm og solskinn

Harstadtekker1 startet arbeidet på helsehustaket i januar i år. Jobben går ut på å isolere, bygge opp for fall, montere sluker med overløp på gesimsene, tekking av nedfylte arealer (arealer under bakken) og tekking av selve taket. 

– Vi begynte med tekking av del A av bygget. Det er fløya mot sykehuset. Deretter jobbet vi oss mot del B, som er delen nærmest veien, og nå er vi på del C, som er lengst unna sykehuset. Målet vårt er at taket skal være tett mot utgangen av april. Når vi er ferdig på taket, har vi rundt 500 kvadratmeter med terrasse og tak ved inngangspartier som skal tekkes før vår jobb er ferdig på prosjektet, forteller Strand.

Årstiden tatt i betraktning har det vært noen utfordringer med både vær og vind. Snømengder har gjort at gutta har vært ivrig med å skufle snø fra taket mens de jobber.

– Også kom stormen Ingunn. Den gjorde dessverre store skader på sykehuset. Men hos oss gikk det veldig fint, sier Strand og forklarer at de i utgangspunktet er veldig nøye med at alt som ligger på taket skal være beskyttet for vær og vind.

– Vi har mange lette elementer med oss opp på taket. Eksempelvis isopor, som vi bruker i isoleringen. For oss er det en vane å sikre at ikke plast, isopor eller annet blir tatt av været når vi er på prosjektet. På dette prosjektet er vi også ekstra påpasselige, ettersom vi arbeider i innflyvningen til ambulansehelikopteret. Hadde det blåst plast eller isopor eller annet fra byggeplassen, kunne det fort endt i katastrofe, sier Strand.

Bygger på Breeam-standard

Det nye helsehuset skal være et Breeam- bygg. Breeam er et verktøy som brukes for å miljøsertifisere bygg. Innenfor ni fastsatte kategorier finnes det en rekke kriterer. Dess flere av disse kriteriene man velger å gjennomføre, dess høyere poengscore og sertifiseringsnivå får bygget. Kategoriene er ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi og forurensing. Ut fra disse får Breeam-bygg sertifiseringsgraden Pass, Good, Very Good, Excellent eller Outstanding.

Helsehuset i Harstad har som mål å bli sertifisert som Good. Det betyr at også Harstadtekker1 må gjøre grep for at bygget skal få sertifiseringen.

– For å nå prosjektmålene på bygget har vi blant annet byttet ut isopor med neopor, som har en bedre isolasjonsgrad enn isopor. Vi har også valgt å bruke Protan takbelegg, da det er det eneste på markedet pr nå som har en epd-godkjenning. EPD står for environmental product declaration, sier Strand.

Han forklarer videre at en like viktig del av å jobbe på Breeam-prosjekter er god kommunikasjon mellom de ulike aktørene. Hver morgen har alle vært samlet til et morgenmøte, hvor alle har vært samkjørt om framdrift og hva som er planlagt av eksempelvis leveringer den aktuelle dagen.

– Det er en veldig fin og oversiktlig måte å jobbe på. Det har også vært høyt fokus på avfallshåndtering og prosjektet har hatt en sorteringsgrad på over 93%. Som også er veldig bra, sier han.

I begynnelsen var det Jarek Kalinowski Ignacy og Thomasz Borkowski på prosjektet. Nå er det Johnny Strand, Ole Bygdnes, Elias Bendiksen og Martin Jenssen, som ferdigstiller prosjektet.
Men før teamet forlater byggeplassen, skal de gjennomføre en test for å sjekke om taket er helt tett.  

– Vi gjennomfører tekketester av skjøtene for hver 200 kvadratmeter. Men denne testen går ut på at vi tetter alle sluker i taket og heller farget vann på taket. Da kan vi være trygge på at vi har et tett tak når vi forlater byggeplassen, sier Strand.

For gutta i Harstadtekker1 betyr det litt ekstra å være med på prosjekter som har en stor samfunnsverdi.

– Det er jo ekstra gøy å kunne bidra på et bygg som du vet mange kommer til å benytte seg av når det er ferdig. Og også om 50 år vil bygget fortsatt være like viktig for innbyggerne i Harstad, avslutter Martin Jenssen